Av: Shazia Sarwar

I Aftenposten kan vi i dag lese om moralkontroll i Oslos innvandrergater. Artikkelen dreier seg om hvordan innvandrermiljøet utfører overvåking og kontroll av andre innvandrere når de ferdes for eksempel på Grønland. En rekke mennesker forteller om sine opplevelser fra området og Fatima Tetouani kan fortelle at Grønland er mer muslimsk enn Marokko. 

Under X-plosivs avsløring av svertekampanjen mot Hadia Tajik fikk X-plosiv kjennskap til miljøet som mest sannsynlig har stått bak svertekampanjen. Også dette miljøet har utgangspunkt i moralpolitiet på Grønland. I svertekampanjen ble Tajik beskyldt for å være for uislamsk og frigjort. Dermed så man ytterste konsekvens av en slik moralkontroll. 

Det er utbredt oppfatning i det norsk-muslimske generellt, og det norsk-pakistanske miljøet spesielt at drosjesjåfører har bedrevet en form for moralkontroll. I tillegg er nå overvåkende blikk og fordømmende hoderysting  reaksjoner man møter når man ferdes i de mest folkelige gatene på Grønland. Det ser ut til å være en stadig økende antall som pålegger seg rollen som moralpoliti både i innvandrergatene, men også på skoler,universiteter og høyskoler i hovedstaden. 

Bestemme over sine egne liv

Mahmona Khan er forfatter og tidligere redaktør i X-plosiv. Hun kjenner seg igjen i beskrivelsene fra Aftenposten, men er opptatt av at ikke alle fra Grønland skal stemples som moralister. 

- Først er det viktig å påpeke at dette ikke gjelder alle som bor eller ferdes på Grønland. Samtidig kommer ikke dette som en overraskelse. En viss form for bygdedyr har vært tilstede hele tiden, spesielt har denne kontrollen og overvåkingen skjedd fra en del "onklers" og "tanters" hold. Det som er ille er at noen av deres barn som er født og oppvokst i Norge, følger i deres fotspor. En slik utvikling er totalt uakseptabelt og må stoppes. Det er klart at disse miljøene lever på siden av samfunnet og ikke føler seg som en del av Norge. I Norge lar vi enkelindivider selv bestemme over sine egne liv, sier Khan. 

Må si klart i fra

Hadia Tajik er også opprørt av moralovervåkingskulturen.

- At Aftenpostens beskrivelse av moralpolitiet er treffende, har nok vi erfart alle sammen. Dette er også resultatet av vår egen unnfallenhet: vi har latt dem styre på. Vi har prøvd å se en annen vei. Vi har håpet at de bare skal "roe seg". De gjør ikke det. Jeg møter jenter som opplever at folk med samme bakgrunn utøver sosial kontroll overfor dem i skolegården. Sanksjonene er aggresjon, skjellsord og truende oppførsel. Moralpolitiet finnes spesielt blant førstegenereasjon, men det finnes og opererer på tvers av alder. Når vi ser eller oppdager slike ting, må vi si klart i fra om at det ikke er akseptabelt. Hvis ikke, vil vår taushet bli tolket som et samtykke. Da er også vi ansvarlig for det som skjer. 

- Ett av de vanligste sanksjonene i norsk-pakistansk miljøer er tross alt: "Log kya kahein ge" (hva kommer folk til å si), som jenter og gutter ofte får høre fra foreldre, men også fra "uncle" og "aunty". I dette ligger det en forestilling om at "vårt omdømme blant andre norsk-pakistanere er viktigere enn dine valg for ditt liv". Men problemet er at denne måten å tenke på gir næring til moralpolitiet. Hva folk prater eller sladrer om, kan ikke være en målestokk for hvordan man vil leve sine liv. Vi må selv vinne tilbake terreng ved å spille moralpolitiet ut på sidelinja. De har ikke mer makt enn vi gir dem, avslutter Hadia Tajik. 

 

X-plosiv.no

9. januar 2010, kl 1900